JULENISSEN OG ABORTLOVEN 

04.12.24

Hva mener egentlig Julenissen om abortloven? Eller hva mener Donald Duck om seksuell orientering og kjønnsidentitet? Det er det vel ikke så mange som lurer på. Folk flest i Norge spør heller ikke om hva teologien sier om dette. Det er faktisk likegyldig for dem. Julenissen, Donald og teologien havner i samme kategori. 

Teologien overdriver muligens sin egen betydning når den likevel absolutt skal fortelle samfunnet hva den mener om disse sakene. Teologien satser alt på ett kort, og sender ut erklæringer og kampanjer i det offentlige ytringsrommet. Til samfunnet, som ikke tror mer på teologi, enn det tror på Julenissen. Teologien insisterer på å svare samfunnet på spørsmål som folk flest ikke har spurt den om. 

Det er selvfølgelig mye faglig som er viktig å belyse om disse temaene. Men teologien vil absolutt snakke på vegne av Gud i offentlig debatt. Da tenker vel samfunnet at det er sånn Gud er? Han våkner bare når han har noe å utsette på folk. Da er det kanskje bedre at han ikke finnes, slik som Julenissen ikke finnes... 

For teologien må nok innse, at mange mennesker har fått servert lovdebatter til jul i år. Og krav som virker uoppnåelige for mange. Veldig mye på kort tid. Med hilsen fra teologien. Få har blitt servert Det Glade Budskapet. Hvor går veien videre for teologien etter denne høsten? Risikoen er ganske stor, for at mange misforståelser har oppstått. 

For nå er det enda vanskeligere for samfunnet å tenke at Gud kan være større enn debatter. At Gud ønsker seg mest av alt å bli gjenforent med menneskene og har forsont verden med seg selv. Er ikke dette verdt samme engasjement fra teologien? Da tenker jeg ikke på hva som ellers skjer inne i kirkene, for de fleste går jo ikke der. Jeg tenker på det offentlige ytringsrommet, der teologien snakker så høyt og ofte. 

For menneskene i samfunnet er ikke alltid likegyldige til Gud. Noen spør: Hvordan kan jeg finne ut om Gud finnes? Har han noe å gi meg, som vil bety noe for meg? Er det gjennomførbart for meg, slik jeg er, og slik livet mitt er for tiden, å ha en relasjon til Gud? Eller er opptakskravene for omfattende og uoppnåelige? 

I livets skiftende årstider leter mange etter svar på de spørsmålene som virkelig angår dem. Men da er nok ikke teologien det første stedet en leter. Teologien har ikke tradisjon for å møte mennesker der de er. Den bruker som regel opp taletiden sin på andre ting. Da får den et kommunikasjonsproblem. 

Men Jesus selv kommuniserte jo godt med vanlige folk. Han møtte dem der de faktisk var. Han ga alt han hadde, for at det skulle bli gjennomførbart for alle å ha et forhold til Gud. Var det ikke derfor folk fulgte etter ham, ofte med livet som innsats? Fordi de kjente seg forstått der de faktisk var? Det er rart hva som skjer, når en kjenner seg elsket. Det er rart hva indre motivasjon har å si. En får energi av det. En vokser på det. 

Teologene på Jesus sin tid knekte aldri den koden. Og selv om det av og til er godt ment, så snakker teologien også i vår tid, høyest om lover. Om krav, som i manges livssituasjon er uoppnåelige. Teologien er visst ikke så opptatt av kommunikasjon, som gjør at folk kjenner seg ivaretatt og forstått der de er. Dermed blir vel Julenissen rangert høyest denne julen også, av folk flest. Han kommuniserer bedre. Han har mer å gi, enn teologien...  

Hvis det inntrykket skal forandres, har virkelig kristenfolket mye å gjøre før jul! For hvis samfunnet kunne lært Gud å kjenne skikkelig i det offentlige rom, så ville de hørt ham si dette: “Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.” (Matt 11,28)

Hvis det perspektivet mangler, i kommunikasjon om Gud, da gjør man Gud urett. Det var i dette perspektivet Jesus tok utgangspunkt. Jeg skulle ønske teologien kunne lært litt mer av ham...