KAMEL-EVANGELIET 

02.11.24 

Nei, Kamel-evangeliet er ikke et apokryfisk skrift. Det står trygt plantet i Bibelen, i Luk 18.18 ff. Jeg er forundret over at dette ikke ble tatt mer hensyn til, når en felleskristen erklæring om seksualitet og kjønnsmangfold så dagens lys i Norge i 2024. For bør LHBT-saken være et teologisk felt, der en løsriver én etisk problemstilling fra resten av Jesus sitt budskap? 

Rent følelsesmessig, kan denne erklæringen nesten sammenlignes med motstand mot for eksempel pensjonister, bare på grunn av alder. Det er krevende å få et så negativt fokus på en selv. Uten at en har gjort noen noe vondt. Det er så urettferdig. 

Men en saklig debatt rundt hva som er faglig forsvarlig i skole og barnehage, bør vi kanskje ha. Bør alle barn utsettes for personlig usikkerhet rundt kjønnsidentitet for eksempel, bare fordi noen har denne usikkerheten? Alle barn fortjener vel å få sin egen identitet og sitt eget følelsesliv heiet på, uten at noen prøver å komplisere det. Verken den ene eller andre veien. Det blir vel en oppgave for pedagogikken og psykologien å finne ut av det.

Men hvordan skal legning og kjønnsidentitet plasseres teologisk? Det er da Kamel-evangeliet trekker etikken med seg inn i forsoningen mellom Gud og menneske. Da Jesus snakket om, hvor vanskelig det var for et homofilt ektepar å komme inn i Guds Rike, sammenlignet han det med å trykke en kamel gjennom et nåløye. Det var umulig. 

Eller vent litt... Det var de rike han snakket om, ikke de homofile. Det er de som ikke gir bort alt de eier til de fattige, som har vanskelig for å komme inn i Guds Rike. Jeg venter spent på en felleskristen erklæring om mennesker som eier mer enn en kjortel! For rikdom snakker Bibelen utvetydig om. Ofte. 

Det er da Kamel-evangeliet redder det norske kristenlivet. Det er faktisk mulig for Gud, å få en kamel gjennom et nåløye! Det sa Jesus i neste setning. Både Sakkeus, Josef fra Arimatea og Johanna var svært rike mennesker. Ingen av dem ser ut til å gi bort alt de eide. De gav bort noe, men ikke alt. De fortsatte å leve som rike mennesker, på tross av Jesus sine ord om å være helhjertet. Men det virker som at Gud lar sin kjærlighet til kameler gå foran viktige, etiske problemstillinger. De teologiske konsekvensene for religiøs vellykkethet er store. 

Jesus går faktisk så langt i denne teksten, at han sier: “Hvorfor kaller du meg god? Bare én er god. Det er Gud.” Hvis ikke Jesus ville kalle seg selv god, hvem tør? Og hvem, som eier mer enn en kjortel, tør å snakke om at skeive må omvende seg fra sitt følelsesliv? Det passer seg liksom ikke, at jeg, som ufortjent har gått gjennom nåløyet, skal peke på flisen i min brors øye, når jeg har en bjelke i mitt eget… 

Burde ikke de skeive kamelene også få nyte godt av Kamel-evangeliet? Det er ikke ofte at mennesker dør av et homofilt ekteskap. Men det er mange som dør av at rike kameler ikke deler. Det er mer å si teologisk rundt dette. Men Kamel-evangeliet kommer vi oss ikke unna. Burde vi ikke i det minste dele litt av dette store privilegiet med andre mennesker, som er bittelitt forskjellige fra oss selv? Hvis jeg ikke har tenkt å dele av det jeg eier, så burde jeg i hvert fall klare å unne andre dette. Det å gå igjennom nåløyet ufortjent…