MYSTERIET LHBT+

Hvorfor knyttes motstand mot LHBT+-rettigheter så lett til religiøsitet i verden? Hva er det noen kristne menigheter og partier her i landet synes er konkret galt med homofili eller kjønnsmangfold?

Kanskje det er et problem i himmelen, der Gud er? Men Jesus sier i Matt.22.30 at ekteskap ikke har en funksjon i himmelen. Kjønn brukes ikke til noe. Det er ikke et tema. Det finnes et sterkt fellesskap der med dem vi er glade i, men ikke på den måten.

Kanskje det er et problem på jorden? Kanskje skeive ikke kan dele sitt brød med dem som sulter. Kanskje de ikke kan elske sin neste. Eller kanskje skeive ikke er i stand til å tilgi? Så langt jeg kan se, kan faktisk skeive alt dette som Jesus holdt så høyt.

Kanskje Gud bare ikke liker skeive fordi de er for urene for ham? Men Peter sier i Apg.10.28 at vi ikke har lov til å kalle noe menneske for urent. Gud ville ha fellesskap også med mennesker som ikke var rene ifølge Moseloven. Det er altså heller ikke lov å kalle skeive for urene. Hva er det da som er galt?

Problemet ligger kanskje ikke hos dem. Det oppstår muligens i selve teologien. Hva gjør en med bibelvers som tilsynelatende står imot hverandre? For det finnes et par-tre skriftsteder som nevner homofili som negativt i Det Nye Testamentet, - da hos f.eks. Paulus, ikke Jesus. Sammen med andre ting som setter de aller fleste av oss i samme båt på én eller annen måte. Ting som det religiøse, antikke samfunnet rundt Paulus ikke respekterte. Ingenting om transpersoner, selv om det var et kjent fenomen. Men dette kan vel ikke annullere alle andre kvaliteter i Bibelen? Disse skriftstedene bør vel ikke få den funksjonen? At hovedsetninger i det kristne budskapet annulleres?

Noen fariseere landet på full renhet og troskap mot loven, hver gang de var i tvil. Jesus derimot pekte på, at prestene brøt sabbatsbudet, når de tjenestegjorde i tempelet på sabbaten. Og at kong David krenket loven om skuebrødene i tempelet, fordi han var sulten. Det var harde straffer for disse lovbruddene i Moseloven. Prestene kunne likevel tjene Gud på tvers av sabbatsbudet. David fikk spise på tvers av respekten for det hellige, fordi han rent menneskelig trengte det, mente altså Jesus.

Jesus løfter frem gullstandarden i teologiske dilemmaer i Matt 12,7 «Hadde dere skjønt hva det ordet betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer, da hadde dere ikke dømt de uskyldige.» Jesus landet på barmhjertighet foran lovbud, hver gang. Hans etikk var bygget på empati. Budene var til for mennesket, mennesket var ikke til for budene. (Mark.2.27) Også i den samtidige jødedommen fantes slike perspektiver. Det var derifra Jesus hentet konseptet «barmhjertighet, ikke offer».(Hos.6.6)

Jesus åpner i Matt 23.23 for det fenomenet, at noen ting i loven veier mer enn andre, nemlig barmhjertighet, rettferdighet og troskap. De som ikke anerkjenner dette, blir blinde veiledere, som siler bort mygg, men sluker kameler. Når Jesus snakker om kameler, bør teologien lytte! Den rike, unge mannen i Bibelen måtte gå bedrøvet bort etter møtet med Jesus. Han ble den berømte kamelen som ikke klarte å komme seg gjennom nåløyet. Han hadde holdt loven, men skjønte ikke barmhjertigheten. Det manglet han. Han var en rådsherre, en teolog som satte budene foran menneskene.

Menighetene har et dilemma, hvis de nekter skeive å ta ansvar for hverandre f.eks. i ekteskap. Da underkjenner menighetene et ønske om å leve sammen i barmhjertighet, rettferdighet og troskap. Dette var kvaliteter som Jesus satte høyest av alt. Hvor i teologiens samlede logikk finner noen frimodighet til å nekte folk det? Da sitter vi jo bare igjen med deler av Moseloven til slutt.

Jesus var jøde. Også noen samtidige fariseere var enige i Jesus sitt syn på at noen ting i loven noen ganger kunne komme i konflikt med viktigere hensyn. Også islam kan ha det samme spenningsforholdet i egne skrifter. Det er et typisk filosofisk dilemma. Andre kvaliteter kan miste sin verdi, hvis en setter noen religiøse lover over f.eks. empatien. Hvis noen bud i Moseloven fremdeles skal settes høyere enn forståelse og nestekjærlighet, kunne nesten Jesus bare latt være å komme. For han utgjorde i tilfelle ikke en forskjell.

Kanskje er ikke homofili og kjønnsmangfold et mysterium. Kanskje skeive gjør det klarere for teologien, hva det kristne budskapet er? Hvis valget er å synde mot Moseloven eller å synde mot empatien og kjærligheten, burde valget være lett. Vi bør vel lande på selve hovedsetningen i Jesus sin etikk: «Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre.» Kanskje det ikke er så komplisert likevel ...