SANNSYNLIGVIS FINNES GUD 

05.03.25

Fysikere som Albert Einstein og Stephen Hawking lette etter teorien om alt som finnes. En matematisk ligning som kan forklare alt. Til slutt måtte de konkludere med at dette ikke var mulig. Merkelig nok konkluderte Hawking likevel med at Gud ikke finnes. Det mente han, fordi universet besto av lovmessigheter som klarte seg selv uten Gud. For en troende blir det som å si at urmakere ikke finnes, bare fordi klokker i lange perioder kan gå av seg selv.  

Det er forståelig at noen vitenskapsfolk blir ateister av forskningen, eller at andre igjen får gudstro av den. Vitenskapen er jo i seg selv agnostisk i sitt vesen. Ateisme eller gudstro bør aldri få kontrollere vitenskapen. Målinger, utregninger og eksperimenter er vitenskapens egenart. Ikke forhåndsbestilte dogmer.  

Men utenfor vitenskapens fakta ligger en annen del av selve vitenskapen, hypotesene. Til og med før faktaene kommer ideen om hvor vi i det hele tatt skal lete. Vitenskap er jo å hele tiden lete etter det vi ikke vet.  

Når biolog og ateist Richard Dawkins ut ifra sitt fagfelt dogmatisk slår fast at Gud ikke finnes, da går han utover hva hans fagfelt kan si. Da uttaler han seg som ateist, ikke biolog. Biologien er langt ifra å kunne si noe avgjørende imot Guds eksistens, ved hjelp av fakta. Andre forskere mener faktisk at for eksempel den målstyrte sekvenseringen av DNA er umulig å få til uten intelligent hjelp. Det er ikke nok tid til at tilfeldigheter er sannsynlig. De mener at faktaene peker på Gud.  

Men biologien kan reise spørsmål om andre religiøse dogmer enn selve Guds eksistens. For eksempel hvordan Gud konkret kan ha vært innblandet. Det er en annen sak. Men da må en være ærlig på at en diskuterer ting som ligger utenfor selve biologien.  Enten en er ateist eller har en gudstro. Ærlig på at en prøver å tolke det en foreløpig har funnet. For da beveger en seg blant hypotesene.  

Jeg synes at vitenskapen teoretisk sannsynliggjør Guds eksistens. Vi har faktisk alle akseptert noen sannheter, som samtidig gjør Guds eksistens troverdig. Vi har akseptert at universet har frembrakt intelligens. For vi finnes. Hvis prosesser i universet har gjort det én gang, kan det også skje flere ganger. Kanskje var Gud den som egentlig ble til av seg selv, ikke vi. Det er like trolig. 

Det er en utbredt vitenskapelig oppfatning at det finnes liv andre steder enn på jorden. På grunn av ren sannsynlighet. Men da snakker vi bare om de 5 prosentene som vi har litt oversikt over. I disse prosentene finnes den massen og energien som interagerer med atomene sin dynamikk på en måte som vi kan forstå.  

Fysikken og matematikken forteller oss at det finnes 95 prosent til i kosmos, som vi ikke har oversikt over. Vi vet likevel at det er der, på grunn av hvordan universet oppfører seg. Da snakker en om mørk, eller rettere sagt usynlig masse og energi.  

Intelligens oppstår av at masse og energi strukturerer seg i et visst mønster. Det er sånn hjernene våre fungerer. Sannsynligheten er høy for at intelligens også kan dannes gjennom lignende eller helt andre prosesser. F.eks. i disse 95 prosentene med usynlig masse og energi.  

Siden vi selv bare finnes på et lite sandkorn i universet, er det enda større statistisk mulighet for at det såkalt åndelige også kan finnes. Andre livsformer som ikke er så avhengige av de sjeldne forutsetningene vi har på dette lille sandkornet. 

Partikkelforskningen viser oss at det finnes en akse av en spesiell slags dybde innvevd i våre fire dimensjoner. I tillegg til høyde, bredde, lengde og tid. Det går en skala av tetthet eller størrelse gjennom tid og rom, som gjør at vi til slutt støter på veldig svake energier og veldig små partikler. Noe kan kalles vibrasjoner eller bølger, som er så svake at de går inn og ut av å være til. Så langt som vi oppfatter det. Likevel finnes det så mye av dette i universet, at det påvirker galaksenes oppførsel. 

De hundre prosentene vi har snakket om til nå, kan vise seg å bare være en brøkdel av alt som finnes. Så da er det ikke ubetydelig, alt det som vi ikke har sanser eller hjerne til å oppfatte. Det har bare en annen sammensetning. Det finnes et annet sted på denne skalaen enn oss. Det kan til og med eksistere på samme geografiske sted som oss, men på et annet nivå av størrelse eller tetthet.  Usynlig masse og energi strømmer for eksempel gjennom kroppene våre hele tiden. Vi eksisterer bare på et slags platå i universet sin dybde. Det eksisterer ting som er over oss på denne skalaen, og ting som er under oss. 

Det aller meste av alt som finnes, oppdager vi ikke. Vi kan heller ikke måle det direkte. Men matematikken og fysikken viser oss at det er der. Mulighetene for hva som kan finnes i disse enorme sammenhengene, er uendelige. Vitenskapen gir oss ikke anledning til å si at det bare er vi mennesker som finnes. Den snakker til og med om muligheten for mange univers, og opptil syv flere dimensjoner i tillegg til våre fire. 

Kan vi noen gang regne oss frem til at Gud må finnes? Noen matematikere og fysikere mener faktisk at vi allerede er der, nettopp på grunn av sannsynlighetsberegning. Antallet faktorer som må ligge til grunn for utviklingen av livet på jorden, er for mange til at tilfeldigheter kan forklare alt. Selv med milliarder av år til rådighet. Guds plass i dette er en helt akseptabel hypotese. Det er selvfølgelig ikke vitenskapelig holdbart å forklare alle slike hull i kunnskapen vår med at Gud har gjort det som mangler. Men det er heller ikke umulig.

Til og med The Big Bang trenger ikke være det første som skjedde i det evige kosmos. Det "åndelige" kan ha hatt mange ganger mer tid på seg enn oss til å utvikle seg. Det er ikke umulig at Gud ble til før oss, og har hatt akkurat den påvirkningen på vår utvikling, som kan forklare det hele bedre. Det ligner på tankegangen rundt multiverset, de mange universene. Ateisten Hawking lente seg på den tankegangen. Fordi noen faktorer i vårt univers ikke ser ut til å kunne stå helt på egne ben av seg selv, likevel. Det er ganske sannsynlig at vårt univers henger sammen med noen faktorer som har en annen historie eller sammensetning enn vårt univers.

Sannsynlighet er riktignok ikke det samme som klare fakta. Men når en først skal velge hypotese, så er det mest logisk å ta utgangspunkt i noe sannsynlig, synes jeg.  Er det sannsynlig at en så annerledes livsform som Gud kan eksistere? Det er i alle fall like sannsynlig som at jeg beveger et mikrokosmos med milliarder av atomer, hver gang jeg knipser med fingrene. Huden til mennesket er som en regnskog, og fordøyelsessystemet som et hav, for mikroorganismer. Jeg er selv en slags gud over mitt eget mikrokosmos, i kraft av min størrelse. Muligheten for at en annen livsform kan ha samme forskjell i størrelse overfor meg, er stor. Det følger samme logikk som at jeg finnes.  

For meg er det størst teoretisk sannsynlighet for at Gud faktisk finnes. Så kommer egne og andres erfaringer med tro i tillegg. Og den utrolig vakre logikken i Jesus sitt budskap, evangeliet. Et budskap om Gud, som elsker hvert eneste menneske på jorden der det er. Under alle livsforhold, til alle tider. Og at han ønsker oss velkommen til den delen av kosmos, der det er mer orden på de faktorene som har gått galt på jorden. 

Det er et budskap om at mennesket har en bevissthet som er tilknyttet dybdeaksen i universet. Vitenskapen har ikke funnet bevisstheten i hjernen. Bibelen mener at bevisstheten ikke sitter i hjernen, men i sjelen. Altså usynlig masse og energi som er knyttet til hjerneaktiviteten vår, ved hjelp av gjensidig svak interaksjon. En bevissthet som allerede er kompatibel med tilværelsen etter døden. Og som hører hjemme der etter kroppens død. Mange nær døden-opplevelser peker samme vei. Noen av dem med vitenskapelig tyngde. De forskes på. 

Sannsynlig? Det er jo med svak interaksjon at hjernen kommuniserer med resten av kroppen. Hjernen kan også gi og få impulser i kontakt med omverdenen. Uten å gå veien om sansene våre. Vi kan, utenfra, få hjernen til å endre atferd med elektrosjokk, eller med svak stimulering av utvalgte områder. Hjernen er sensitiv for impulser utenfra. Vi vet også at den kan avleses utenfra. For vi er i ferd med å kunne gjøre dette selv. Vi kan etter hvert kartlegge tanker mer og mer nøyaktig. 

Alt dette gjør at min gudstro korresponderer teoretisk med vitenskapen sine rammer. Jeg møter ikke noe i denne vitenskapen som viser at min gudstro bygger på noe usannsynlig. Men mange spørsmål gjenstår, selvfølgelig. Hvem er da Gud, og hvordan henger Gud og vår tilværelse sammen? Er alle læresetninger som finnes rundt gudstro like troverdige?

Disse spørsmålene kan også tilnærmes med logikk og krav til sannsynlighet. Men da må en ha vilje til å utforske.  Når ateismen dogmatisk kaller all gudstro for fri fantasi, går en ikke vitenskapelig til verks, synes jeg. Der finnes en mulighet for at noe gudstro bygger på mer enn fantasi. Jeg er enig med ateismen i at en viss logikk kan kreves av gudstro. Så må en bare finne ut, hvor store deler av gudstroen i verden som er sannsynlig. 

Det er også veldig sannsynlig, at vi alle kommer til finne ut hva som skjer etter døden. Jeg liker best å vite litt om stedene jeg reiser til. Jeg liker å planlegge ut ifra hva som sannsynligvis vil møte meg. Men hele ferien trenger ikke forutsees til minste detalj. Noen overraskelser hører naturlig med til en interessant reise…