STAKKARS PAULUS 

02.11.24

Paulus har fått skylden for mye. Dårlig kvinnesyn, mangel på oppgjør med slaveriet, regler om hårlengder og homofobi. Men Paulus hadde et guddommelig oppdrag, som han ga livet sitt for. Uhørte sannheter skulle formidles til en kaotisk verden. At det ikke var forskjell i Kristus på kvinne og mann, slave eller fri, jøde eller greker. Og enda verre, for hans eget folk: Guds barmhjertighet var større enn Guds lover. 

Forvirringen blir komplett. Samfunnet er ikke klart for dette. Så ender da Paulus opp med å sende rømte slaver tilbake til eierne. Med ønske om at eierne behandler dem som brødre. Kvinner nektes å tale i forsamlinger, med påminnelse om at i Kristus er mannen ikke noe uten kvinnen. Og Paulus omskjærer en medarbeider av hensyn til jødene. Selv mener han, at omskjærelse av kristne, gjør at Kristus ikke lenger gagner dem. Men Paulus velger kompromisser, for at evangeliet ikke skal lage mer kaos, og komme i vanry. 

Paulus, som forkynte frihet fra loven, kan siteres på uttalelser som blir mer og mer spissfindige. For samfunnet spør: Hvis vi nå er frie fra loven, kan kvinner ha kort hår? Kan vi spise kjøtt som er ofret til avgudene? Slipper vi å holde sabbaten og de jødiske høytidene? 

Og mer komplisert: Vi som lever under forsoningen, kan vi gjøre hva vi vil? Kanskje vi bør synde alt vi kan, så nåden blir enda større? Paulus som var “jøde for jødene og greker for grekerne” finner sin gylne middelvei for evangeliets skyld. Han ber de kristne om å avstå fra det som er en skam i samfunnet, selv om de er frie. Kvinnene bes om å beholde sitt lange hår. Slavene skal være lydige. Hedningene skal holde et minimum av Moseloven for jødenes skyld, slik apostelmøtet i Jerusalem forordnet. Livsførsel som er støtende, må unngås. I den kategorien var også datidens kjente homofile praksis. Med prostitusjon og utnyttelse av sårbare mennesker. Selv om en i utgangspunktet er forsonet med Gud, må en søke det som bygger opp i kjærlighet. 

Stakkars Paulus, som så sine høye åpenbaringer vannes ut i samfunnets kaos. Og stakkars oss! Som holder fast på antikkens problemer, når samfunnet vårt egentlig er klart for evangeliet, slik det er! For i vårt samfunn er det ikke forskjell på kvinne eller mann. Økonomien er ikke bygd på slavedrift. Det er ikke forskjell på jøder og hedninger. Homofile har stort sett samme rettigheter og muligheter til å leve et ansvarlig liv, som heterofile. Dessverre har kristne sloss for å bevare antikkens perspektiver gjennom historien. Vi har gjort motsatt av hva Paulus gjorde. Vi har ikke kontakt med vårt eget samfunn.  

Verst av alt: Vi bærer med oss Moseloven og gjør den større enn den enkle kjærligheten. Den kjærligheten som oppfyller loven, ved å ikke gjøre noe vondt mot sin neste. (Rom.13.10) I vårt samfunn, kan legning eller kjønnsidentitet ofte forklares godt.  Med sterke, bakenforliggende føringer helt fra for eksempel tidlig oppvekst, eller i genetiske betingelser. Uforanderlig definerende for mange, uansett grunn. Likevel satser noen alt på antikkens ene kort, at dette bare er et isolert moralsk valg. Så teller altså Moseloven mest likevel.

Vi mangler virkelig Paulus nå. Som utrettelig bygget bro mellom evangeliet og samfunnet rundt. Stakkars oss, og stakkars dem det går ut over…